Stig Slørdahl er medlem av NepaliMed Norway. I påsken var han på reise til Nepal i sin rolle som administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, og har sendt oss denne reiserapporten.

Påsken i Nepal

I 2007 traff jeg dekan og sivilingeniør Bhola Thapa fra Kathmandu universitet på kontoret mitt i Trondheim. Tidligere rektor på NTH, Inge Johansen hadde tatt initiativ til møtet og Bhola formidlet et ønske fra lederne på Dhulikel sykehus om et nærmere samarbeid med Det medisinske fakultet i Trondheim. Allerede da var det etablert kontakt mellom helsepersonell i Norge og sykehuset. Samme høsten besøkte jeg Nepal for første gang.

Denne påsken var jeg tilbake i Dhulikel sammen med dekan Björn Gustafsson og rådgiver Randi Kallar Devold ved Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU. I dag er det et bredt samarbeid mellom mange ulike miljøer i Norge og Dhulikel sykehus. For meg var det ekstra hyggelig å se at kontakten med NTNU og St Olav Hospital/Helse Midt-Norge har gitt resultater som har bidratt til kompetanse og kunnskap både her hjemme og ved Dhulikel sykehus og Kathmandu universitet inklusiv samarbeidende institusjoner.

Vi startet besøket i Kathmandu med et møte i den norske ambassaden. Min gode kollega, dekan og hjertespesialist, Dr Koju fra Dhulikel var med. Det var viktig for oss alle å formidle hvor viktig den etablerte kontakten er for begge parter. Helse er ikke et satsingsområde for Norge i Nepal, men ambassaden har gjennom årene vært en viktig samarbeidspartner. Her møtte vi også fem sykepleier- og fysioterapistudenter som skulle reise på utveksling til Trondheim i april. Spesielt hyggelig var det å bli invitert til middag ved ambassaden å treffe ambassadøren Lasse Bjørn Johannessen og kona hans, Bernadette Kumar, som er en markert forsker og lege i Norge. Både Björn og jeg kjenner Bernadette godt fra ulike utvalg.

I Kathmandu besøkte vi også Kathmandu Medical College. Her skrev Björn under en ny avtale om studentutveksling og rektor ved skolen var svært motivert for å utvide samarbeidet videre. Etter to dager i hovedstaden dro vi til Dhulikel og møte med gode kollegaer som vi har møtt mange ganger. Dr Biraj som også har en stilling ved NTNU hadde satt sammen programmet for hele oppholdet i Nepal.

Dag to i Dhulikel arrangerte sykehuset et symposium i global helse. Björn og jeg holdt et felles innlegg om forskning og helse. Ellers presenterte tidligere og nåværende master- og phd-studenter prosjektene sine med resultater. Det var utrolig inspirerende å oppleve den akademiske glød og nysgjerrighet for å bidra med ny kunnskap om helse i Nepal. Jeg syntes det også var oppløftende å se at andre utdanningsinstitusjoner i området var invitert til symposiet og at det ble gjentatt flere ganger at de måtte gjerne bli med i prosjektene. Det viser modenhet i et miljø når man ser ut over egen institusjon og vil bidra til å bygge et akademisk landslag.

Neste dag var Björn og jeg invitert til å holde en åpen forelesning på Kathmandu universitet. Dr Ram, som etablerte sykehuset, er i dag rektor på universitetet og var vertskap. Det er alltid rart å komme til en institusjon og oppleve at plakater og kunngjøringer tyder på at de venter verdensstjerner, og vi ble møtt av et fullsatt auditorium. Likevel tror jeg at det vi formidlet om helse og utdanning ble opplevd som nyttig og responsen var god. Vi snakket om hvordan utviklingen har vært i Norge og de mulighetene som ligger i kompetansemiljøene ved Dhulikel sykehus og Kathmandu universitet. Ikke minst snakket vi om hvor viktig det har vært for Norge å mobilisere kvinnene innen akademi og arbeidsliv for å sikre et bærekraftig samfunn.

Siste store begivenhet ble en tur til ett av de 20 helsesentrene til sykehuset, Bolde Phediche. Selv om det ligger bare 60 km fra Dhulikel tok det nesten 3,5 timer å kjøre dit. Vi stoppet riktignok på veien for å være med på gjenåpningen av en skole som ble ødelagt av jordskjelvene i 2015. Bolde Phediche er et sted som for noen få år siden bare kunne nås til fots. Nå var det blitt tre ulike veier dit og området har fått elektrisitet. Nå skal det sies at de to veiene vi brukte i forbindelse med besøket krever at du glemmer at her er det hverken stabbesteiner eller et sted for dyrke egne nevroser. Det var også en opplevelse å overnatte på et slikt sted og du føler deg privilegert når du får tilbringe tiden sammen med blant annet Dr Sunila, Dr Koju og Dr Biraj.

Ved besøket i Bolde Phediche fikk vi treffe helsearbeidere som er på jobb 24/7 året rundt og høre om vanskelighetene på landsbygda. Her var nesten halvparten av mennene i utlandet for å tjene penger – gjerne på slavelignende kontrakter i arabiske land, og her blir unge jenter sendt bort til en usikker tilværelse og noen ender som sexarbeidere i utlandet. Likevel er det stor optimisme i Nepal for de små stegene som skjer i riktig retning. Slik bidrar Dhulikel sykehus med utestasjoner, skoler og mikrofinansordninger for kvinner til at stadig flere får oppleve en bedre helsetjeneste og bedre helse.

Ikke minst var det oppløftende å snakke med mange unge nepalesere som har ambisjoner for egen framtid i Nepal. Datteren til Bhola, som er medisinerstudent, var til stede på forelesningen og er en god representant for framtiden. Det er viktig at vi støtter arbeidet deres for å bygge kapasitet i eget land for gode utdanningsløp som inkluderer egne doktorgradsprogram og kapasitet til å bygge gode tjenester for befolkningen som helhet. Det vil gi helse, men ikke minst en framtid for en hardt prøvd befolkning.