Landsby er fortsatt ødelagt etter jordskjelvet

Styremedlem Hans Hadders besøkte vår partner Dhulikhel Hospital på slutten av fjoråret. Nepaloppholdet var i forbindelse med et antropologisk forskningsprosjekt. Slik forsøker vi alltid å gjøre det i NepaliMed Norway – vi bruker anledningen til å samhandle med våre nepalske samarbeidspartnere når våre ulike yrkesmessige aktiviteter allikevel tar oss til Nepal. På dette viset slipper vi å belaste foreningen for reisekostnader, og våre midler kan gå direkte til bistand.

Hans Hadders forteller at Dhulikhel Hospital inviterte ham til en befaring av landsbyen Manekharka i (beskrivelse av region).  Manekharka ligger nær episenteret til det store jordskjelvet i 2015, og landsbyen ble meget hardt rammet. Dhulikhel Hospital har drevet et Outreach Center (distriktsklinikk) her siden 2010. Sykehusets avdeling for tiltak i lokalsamfunn (Department of Community Programmes) har identifisert Manekharka som høyt prioritert for et tettere engasjement.

For å komme til Manekharka måtte Hans og representantene fra Dhulikhel Hospital kjøre i om lag fem timer effektiv kjøring.  På taket av Landroveren ligger medisinske forsyninger til outreach-sentret for én måned. Ferden gikk langs Indravati- vassdraget. Veien klatret så opp i fjellsiden, der landsbyen ligger på 1800 meter over havet. Veiene er dårlige, gjennomsnittshastigheten ligger kanskje på 10-20 km/t på turen. Veien er ikke farbar under monsunen.

Jordbruket er godt i gang igjen etter jordskjelvet. Blant annet ris, hirse, sennep og mais dyrkes i terasser i stupbratte fjellsider. Beliggenheten er vakkerti et flott landskap av høye, bratte åser. Mot nord ser man de snøkledde Himalayatoppene. Det var klar, god luft sent på høsten. «En behagelig avveksling fra Kathmandu,» forteller Hadders. I landsbyen var det barn som var ute og gikk, sammen med geiter og vannbøfler. De fleste i landsbyen tilhører den etniske gruppen tamang.

Department of Community Programmes ønsker å involvere seg i Manekharka etter lignende modell som de har utviklet sammen med danske Danida i Solumbu-distriktet. Modellen baserer seg på et utvidet helsebegrep og omfatter lokal styrking av kunnskap innen både helse og jordbruk og tilbud om mikrofinansiering. Prosjektet i Solumbu gjennomgår nå en tredjeparts evalueringsprosess.

Avdelingen har ønsket dette over tid, men det ble enda viktigere etter jordskjelvet.Om lag 90 % av bygningsmassen i landsbyen ble ødelagt i det store jordskjelvet, og fortsatt bor de fleste i midlertidige boliger. Offentlig hjelp til gjenoppbygging har ikke nådd fram, men en del familier har vært i stand til å bygge nytt på egen hånd. Namaste -Stiftung, en tysk bistandsorganisasjon, skal nå finansiere boligbygging til om lag 100 svakstilte familier i området.

I landsbyen fikk Hadders treffe blant annet Dev Kumar Khadka. Dev er ansatt ved helseklinikken og koordinerer all aktivitet der. Han er en helt sentral kontinuitetsbærer i lokalsamfunnet. Dev er en paramedic og sentral i å håndtere husbyggeprosjektene til Namaste-Stiftung. «Deven person med stor integritet, veldig dedikert, og har god støtte i lokalsamfunnet,» sier Hans Hadders. Hadders fikk også landsbyens VDC-leder, Rambahadur Tamang. «Den lokale forankringen er fullstendig avgjørende for utfallet av lokale tiltak. Disse to personene er helt sentrale nøkkelpersoner i Manekarkha i hver sine roller, og jeg fikk inntrykk av at de var godt samkjørt med hverandre,» oppsummerer Hadders.