I forbindelse med Nepals første internasjonale kongress for nevrokirurger, har tre medlemmer av styret i NepaliMed Norge besøkt Nepal. De benyttet anledningen til å å reise rundt i Dolakha-regionen for å lære mer om utfordringene og det eksisterende helsetilbudet. Dette er et godt eksempel på NepaliMeds policy for besøk til Nepal, der vi alltid unngår å belaste foreningen for reisekostnader, men benytter anledningen når vi allikevel er i Nepal av faglige årsaker.
De første dagene startet med en godt planlagt rundtur på fire dager i Dolakha med vår venn Chandra Yogal som guide. Rundturen ga et godt inntrykk av hva som finnes av helsetilbud i denne fattige provinsen, som i tillegg fortsatt er veldig preget av ødelagte hus etter jordskjelvet. Veien til Dolakha er nå under oppgradering med mye manuelt veiarbeid og støv. Første ettermiddag besøkte vi Gaurishankar General Hospital (GSGH) som ble overtatt av Dhulikhel Hospital i 2015. Det gamle, utdaterte utstyret var flyttet ned til et privat øyesykehus like i nærheten. Det var liten aktivitet i disse lokalene, bemanningen var to house officers («turnuskandidater»), en jordmor og en sykepleier. Etter planen skal lavdriften fortsette inntil det nye sykehusbygget står ferdig oppført, ved hjelp av bistand fra Luxembourg og Australia. Dette skal stå ferdig til sommeren 2018. Behovet for nytt utstyr under disse betingelsene er foreløpig begrenset, men når sykehusdriften starter opp er det behov for oppgradering av praktisk talt alt medisinsk utstyr. Planen for Gaurishankar general Hospital er at dette skal bli et sykehus på cirka 50 senger som skal bli et senter for avansert medisinsk behandling i Dolakha og også gi medisinsk service til mindre helsestasjoner ute i distriktet.
Dagen etter besøkte vi Charikot Hospital og fikk en omvisning. Charikot Hospital driver i samme geografiske område som Gaurishankar General Hospital (som vi samarbeider med). Disse to sykehusene har helt ulik størrelse, og fungerer delvis komplementært i forhold til hverandre, i et område med mangelfullt helsetilbud. Charikot Hospital har overtatt endel utstyr fra Leger uten grenser, og fremsto som rimelig velutstyrt og med en bra bemanning med en General Practicioner samt flere house officers, jordmødre og sykepleiere. Spesielt var elektronisk dokumentasjon av pasienter, diagnoser og prosedyrer godt utviklet. Vi fikk inntrykk av at de ansatte hadde ulike lønnsforhold avhengig av hvilken arbeidsgiver de hadde. Driften av sykehuset er et samarbeid mellom staten (10-20%) og den amerikanske bistandsorganisasjonen Possible (80-90%). I følge sykehusdirektøren har sykehuset en avtale med staten og Possible om å drive sykehuset i ti år. Sykehuset har ingen formell avtale med noe større sykehus for videre henvisning av pasienter eller opplæring av personell, og ingen avtale om støtte fra ambulerende legespesialister. Behandlingen for de vanligste tilstandene var i hovedsak gratis for pasientene. Dette betyr at sykehuset er helt avhengig av engasjement og finansiell støtte utenfra.
Fra Charikot dro vi videre nordover til Singati Bazar helt inn mot der vandreruta til Rolwaling-dalen starter, for å se på en helsestasjon. Her har en NGO vært inne og drevet en helsestasjon i samarbeid med staten, men denne viste seg å ikke være bærekraftig. Da den akutte krisen etter jordskjelvet var over trakk NGO’en seg ut og tilbudet falt sammen. Helsestasjonen var heller ikke lengre i drift under vårt besøk. Vi returnerte til Charikot og kjørte opp i fjellet til Kalunchowk som ligger på ca 3500 der vi overnattet. Neste morgen besøkte vi pilgrimsstedet med samme navn på ca 4000 m.o.h. – en fantastisk tur med soloppgang over Himalayakjeden, der toppene Gaurishankar og Ama Dablam var de mest imponerende. Et fantastisk pilgrimssted for hinduer med relikvier, hellig vann, prester og alt som hører med.
Vi besøkte også Jiri (ca 4 timer øst for Charikot) som ligger i starten av den klassiske alternative trekkingturen til Namche Basar. Jiri kalles også ”Switzerland in Nepal” delvis pga de vakre omgivelsene, men også pga. betydelig finansiell støtte fra Sveits til det offentlige sykehuset som ligger der. Her fikk vi en omvisning og en presentasjon av sykehuset med alle ansatte til stede, bla. en GP som hadde arbeidet på sykehuset i noen år. Leger og sykepleierestillinger var finansiert av NGO på åremål. Teltbyen som var operativ under jordskjelvet stod der fortsatt. Dette sykehuset har hatt regelmessig besøk fra DH og bruker DH som «referral hospital», men de savnet et mer formalisert samarbeid med DH for å sikre kontinuitet og stabil støtte fra spesialisthelsetjenesten (bærekraft).
Øystein P. Nygaard
(styreleder NepaliMed Norway)
