Presse

SAK I ADRESSA, 27.10.2015

Styrker samarbeidet med sykehus i Nepal

Jordskjelv, mangel på drivstoff og få veier vanskeliggjør sykehusdrift i Nepal. Nå reiser Trondheims-lege Øystein Nygaard dit for å danne seg et bilde av situasjonen.

I april ble NTNU og St. Olavs Hospital sitt samarbeidssykehus i Nepal, cirka en time øst for Katmandu, hardt rammet av det kraftige jordskjelvet. I dag skal lege Øystein Nygaard ved St. Olav reise dit for å danne seg et bilde av dagens situasjon

Bygger nytt sykehus

Når Nygaard ankommer Katmandu skal han delta på landets første kongress innen rygg- og nakkekirurgi. Deretter går turen videre til Dhulikhel-sykehuset, som har samarbeidet med NTNU og St. Olav siden 2008. Her skal Trondheims-legen blant annet være med på operasjoner, drive undervisning og se på sykehusets planer for bygging av et nytt sykehus.

– Vi skal besøke et område hvor det skal bygges opp et nytt sykehus, seks timer nordøst for Katmandu, forteller Nygaard. Sykehuset skal bygges i et område som ble hardt rammet av jordskjelvet. Det blir nummer 19 i rekken av små sykehus som er tilknyttet Dhulikhel-sykehuset.

– Nyttig organisering

I Nepal bor om lag 80 prosent av befolkningen på avsidesliggende steder. Nygaard forteller at det vanskeliggjør transport til og fra sykehusene.

– Det er spesielt vanskelig med transport under monsunen midt på sommeren, da medfører regn og ras problemer, sier han. Dhulikhel-sykehuset har derfor valgt å bygge mange små sykehus rundt om i fjellområdene for å nå pasientene.

– Dette anser vi som en god og nyttig organisering. På sykehusene kan det drives medisin på et relativt lavt nivå, men som gir veldig mye igjen for pengene. Blant annet behandles pasienter med ernæringsproblemer, infeksjoner og barnesykdommer, sier Nygaard.

Mangler drivstoff

Det er ikke bare jordskjelv som truer driften av Dhulikhel-sykehuset. Den siste tiden har det også vært mangel på bensin og diesel, som er en nødvendighet for transport av pasienter og generering av strøm ved strømbrudd.

– Strømtilførselen er veldig sårbar og varierende. Katmandu er en by hvor strømmen går nesten hver eneste kveld. Det blir spennende å komme dit og se hvordan det fungerer nå, sier Nygaard. Tirsdag reiser han til Katmandu sammen med en kollega fra Tromsø. Noen dager senere kommer også en delegasjon fra Medisinsk fakultet ved NTNU. Nygaard forteller at de velge solide hoteller i tilfelle det kommer nye jordskjelv.

– Vi prøver å bo på hoteller som er bygget ordentlig. Det er varierende kvalitet, særlig i den gamle delen av Katmandu, sier han. I mai sendte NTNU og St. Olavs 5,5 tonn medisiner ned til Dhulikhel-sykehuset. Siden da har Nygaard med flere kolleger og nepalvenner i Trondheim, Oslo og Tromsø etablert organisasjonen Nepalimed Norway, som ble formelt stiftet på fredag.

– Nå er det klarere definert at dette er mer enn et faglig samarbeid, sier Nygaard. Samarbeidet startet i 2008 med mål om utdanne helsepersonell, og å drive undervisning og forskning. Blant annet har et titalls spesialister ved St. Olavs reist til Dhulikhel flere ganger for å lære bort sine ferdigheter til de cirka 50 legene.

– Nå er vi i gang med mer finansiell støtte. På kort sikt vil vi bidra med utstyr som åpenbart trengs i forlengelsen av et slikt faglig samarbeid. På lang sikt ønsker vi også å bidra mer til gjenoppbygging av de små sykehusene i fjellet, forteller Nygaard.

 

NETTSAK, ADRESSA.NO, 9.6.2015

STOR PÅGANG: Sykehuset øst for Katmandu har hatt stor pågang etter jordskjelvet. Pasienter og ansatte sover fortsatt i telt utenfor sykehusområdet. FOTO: DHULIKHEL HOSPITAL
STOR PÅGANG: Sykehuset øst for Katmandu har hatt stor pågang etter jordskjelvet. Pasienter og ansatte sover fortsatt i telt utenfor sykehusområdet. FOTO: DHULIKHEL HOSPITAL

200 000 kroner til Nepal

Legene ved St. Olavs Hospital har fått inn 200 000 kroner til jordskjelvrammede Nepal.

– Det er nå situasjonen virkelig blir vanskelig, når medietrykket blir borte, sier lege Øystein Nygaard ved St. Olavs Hospital.

Det er snart en måned siden 5,5 tonn med medisiner og utstyr fra St. Olavs hospital landet i Nepal. Utstyret gikk til NTNU og St. Olav sitt vennskapssykehus: Dhulikhel-sykehuset øst for Katmandu.

Ifølge FN har 2.8 millioner mennesker behov for hjelp etter det kraftige jordskjelvet i Nepal 25. april i år. Et kraftig etterskjelv fulgte noen dager senere.

Privatpersoner blar opp

Siden hjelpesendingen fra Trondheim ble sendt har nesten 200 000 nye kroner kommet inn på innsamlingskontoen – mesteparten fra privatpersoner.

– Vi fikk støtte fra flere firma i den akutte fasen, men i den senere tid er det privatpersoner som har gitt. Det er stor entusiasme og folk fortsetter å gi. Nepal er ute av nyhetsbildet i Norge, selv om internasjonale media fortsatt skriver en del, sier St. Olav-lege Øystein Nygaard.

Nygaard og flere kolleger i Trondheim, Oslo og Tromsø har etablert organisasjonen Nepalimed Norway, som vil opprette en hjemmeside i løpet av uka. Nepalimed vil være en formell samarbeidsorganiasjon med Dhulikel-sykehuset i Nepal, som NTNU og St. Olavs hospital har hatt et forsknings- og undervisningsmessig samarbeid med siden 2008.

– Vi vil bidra med finansiell støtte, og dette kommer i tillegg til det faglige samarbeidet vi allerede har, opplyser Nygaard.

– Hva er mest presserende i de jordskjelvrammede områdene nå?

– Det som har høyest prioritet nå er oppbygging av ødelagte sykehusbygg. Tolv av atten mindre fjellsykehus tilknyttet Dhulikhel Hospital er ødelagt. Dette har aller høyest prioritet, da fjellsykehusene er viktige for folk i deres nærområder.

Sover utenfor sykehuset

Dhulikhel-sykehuset hadde per 6. mai behandlet over 1500 skadde personer. Fortsatt bor mange pasienter og sykehusansatte i telt utenfor sykehuset. Noen har ingenting å returnere til. Andre frykter nye skjelv.

– Etter jordskjelvet fikk de også et stort vannproblem. Selv om det var regntid opplevde de betydelig mangel på rent vann. Etablering av en trygg vannforsyning til sykehuset er et av hovedmålene nå.

Invalidisert

Nygaards kolleger i Nepal forteller om mange som har skadet armer og ben, og pådratt seg bakterieinfeksjoner som følge av at de har fått behandling sent.

– Mange pasienter er betydelig invalidisert. Nepal er et land hvor du er avhengig av å gå, da mange husstander ikke har vei til huset. Skader i armer og ben medfører store konsekvenser for dem, sier Nygaard.

Nygaard og kollegene har per nå ingen planer om å sende ned mer medisiner og utstyr. De vil bruke tiden fremover på å finne ut hvilket konkret prosjekt de innsamlede midlene bør gå til.

– Det skal vi vurdere i samarbeid med sykehuset. Etter all sannsynlighet vil Nepalimed satse på et konkret gjenoppbyggingsprosjekt.

Reiser ned i september

I september planlegger Nygaard og noen av kollegene i det nystiftede Nepalimed å reise sørover.

– Da ønsker vi å fokusere vårt bidrag til et av disse fjellsykehusene som er ødelagt. Mange pasienter har ikke mulighet til å komme seg til de store sykehusene, og må behandles ved mindre sykehus i nærområdet. Transportsystemet i Nepal er nesten ikke til å forestille seg, mange pasienter bæres i kurv av flere andre i stupbratte fjellsider.

I gjenoppbyggingsfasen nå er det fokus på å få pasientene tilbake til sitt hjemsted, bygge opp og rehabilitere.

 

OPPSLAG I ADRESSEAVISEN, 4.5.2015

Adressa, forside 5,5 tonn medisisner5,5 tonn medisiner til Dhulikhel

 

Medisiner fra St.Olavs Hospital og NTNU er på plass i Nepal. Nå fortsetter innsamlingen, og legene i Trondheim håper å sende mer i løpet av kort tid.

– Det er nå vi må holde trykket oppe, og fortsette å hjelpe, sier avdelingsoverlege ved institutt for samfunnsmedisin, Kari Risnes.

Det var i forrige uke at St. Olavs Hospital og NTNU mot alle odds fikk en mulighet til å sende 5,5 tonn utstyr til et samarbeidssykehus øst for Katmandu. I helga kom beskjeden fra DhulikhelHospital i det jordskjelvrammede Nepal om at medisiner og intravenøse væsker har kommet trygt frem.

– Meldingene fra våre kollegaer i Nepal er at det er svært få helsetilbud tilgjengelig for dem som ikke kan betale. Dhulikhel Hospital tilbyr gratis behandling, og sender personell og utstyr til landsbyer i fjellområdet, sier Risnes.

Dhulikhel har siden 2008 vært samarbeidssykehus med St. Olav, og etter jordskjelvet ba de om hjelp. Et titalls spesialister fra Trondheim har tidligere vært i Nepal i flere omganger og lært bort sine ferdigheter til staben på 50 leger, og 400 ansatte totalt sett. Dermed trenger de ikke personell, men medisiner og utstyr.

Selve Dhulikhel Hospital er i relativt sett god forfatning etter jordskjelvet, men pågangen av pasienter er ekstremt stort. Det vil det være lenge, og derfor har legene her i Trondheim opprettet et ny organisasjon kalt Nepalimed Norway.

-Vi vet fra tidligere naturkatastrofer, blant annet fra Haiti som er et land som på mange måter ligner på Nepal, at det er mange givere som ikke står løpet ut. Vi er flinke til å gi i begynnelsen, men glemmer at det tar lang til å få et samfunn opp på beina igjen. Behovet vil bare øke på. Etter den første krisen kommer det mange flere. Dette vil vare i flere år, sier Risnes.
Nepalimed er en medlemsorganisasjon som skal jobbe med å hjelpe Dhulikhel Hospital både økonomisk og faglig med et langsiktig perspektiv.

– Målet er å sende et nytt lass med medisiner i løpet av den akutte fasen, det betyr at vi håper å sende neste sending i løpet av den kommende måneden, sier Risnes,

På hjemmesiden til den nystiftede organisasjonen Nepalimed er det hele tiden mulig å se hvor mye som er gitt – og hva som er målet.

– Målet er å få inn 300.000 kroner før vi kan sende neste sending. Hjelpen må nå i økende grad gå ut til landsbyer som er jevnet med jorda, og sykehuset har sendt personell til disse områdene allerede, sier Risnes. Dette er områder som mangler alt, og samtidig er regnsesongen med kolera på vei.

Nå håper legene ved St. Olavs Hospital på fortsatt stor giverglede.

– Sykehuset, NTNU og Hist har allerede bidratt med penger, og siden mange føler en nærhet til Dhulikhel Hospital håper vi å kunne forsette å hjelpe lenge, sier Risnes.

© Adresseavisen

 

OPPFØLGINGSSAK I ADRESSEAVISEN, 11.5.2015

medisiner kommet fremmedisiner kommet frem1,jpeg

 

NETTSAK FRA ADRESSA.NO/ GEMINI.NO, 9.3.2015

Et helseteam i Nepal i aksjon med simulatortrening med dukker. FOTO: ERIK SOLLIGÅRD
Et helseteam i Nepal i aksjon med simulatortrening med dukker. FOTO: ERIK SOLLIGÅRD

Legepar lager trafikklys for akutten

Riktig og rask behandling når du kommer til akuttmottaket redder liv. Norsk legepar har innført nye metoder på sykehus i Nepal som gir stor helsegevinst.

Se for deg et akuttmottak i Nepal hvor syke og skadde venter på legehjelp. Venterommet er fullt, og det er kø utenfor. Så kommer det inn en kvinne som nyss har født. Hun har store blødninger og er svekket av blodtapet. Like etter henne kommer fem unge menn og tre eldre kvinner til akuttmottaket. De har alle store brudd- og kuttskader etter en alvorlig trafikkulykke.

Mange har reist langt. Noen har kommet med buss, noen har gått til fots eller blitt fraktet med hest eller okse. Få kommer med ambulanse.

Køsystemet er slik at den som kommer først inn til akuttmottaket, er den som først får hjelp. Omfanget av skadene er i liten grad med i vurderingen. I verste fall dør folk mens de venter på å bli undersøkt og få hjelp.

Dette er situasjonen på sykehus i Nepal og i mange andre fattige land. Et forskningsprosjekt i regi av NTNU og St. Olavs Hospital er imidlertid i ferd med å bedre situasjonen betraktelig.

– Vi så at vi hadde mye å hente ved å innføre samme metoder på akuttmottak i Nepal som vi har etablert i Norge, sier lege Erik Solligård til gemini.no

Målet er i første omgang å bygge opp kunnskap og innføre nye metoder i Nepal. På lengre sikt er målet er å utvikle en modell som på en relativt enkel måte skal kunne implementeres også i andre land.

Prosjektet er en del av «Visjon 2030».

Langvarig samarbeid mellom NTNU og Nepal

NTNU har gjennom mange år samarbeidet med Kathmandu University. Samarbeidet er primært bygd opp rundt forskning og utdanning knyttet til vannkraft. Men også andre fagmiljøer har etter hvert koblet seg på kontakten med Kathmandu University, og i 2009 ville Det medisinske fakultet ved NTNU utvide samarbeidet.

Fakultetet utlyste prosjektmidler, og her kom legeekteparet og forskerne Kari Risnes og Erik Solligård på banen. Kari Risnes er barnelege og Erik Solligård er anestesilege. Begge er tilknyttet NTNU og St. Olavs Hospital. Gjennom samarbeidet med Kathmandu University så de nå muligheten til å bidra med å spre kunnskap og dele erfaringer.

Laget treningsopplegg

– I Norge har vi etablert gode metoder på akuttmottak. Vi jobber i team og alle kjenner sine roller. Det er viktig å kartlegge den syke eller skadde med en gang slik at pasienten får riktig behandling så tidlig som mulig, sier Solligård.

I første fase av prosjektet etablerte Risnes og Solligård et samarbeid med Medisinsk simulatorsenter ved St. Olavs Hospital og NTNU. Med utstyr og kompetanse fra simulatorsenteret laget Risnes og Solligård et treningsopplegg for medisinsk og helsepersonell ved Dhulikhel sykehus, som samarbeider med Kathmandu University.

Nyfødte og deres mødre er en utsatt gruppe når det gjelder sykdommer og dødelighet. FOTO: ERIK SOLLIGÅRD
Nyfødte og deres mødre er en utsatt gruppe når det gjelder sykdommer og dødelighet. FOTO: ERIK SOLLIGÅRD

– Vi konsentrerte oss i første omgang om fødselskomplikasjoner og akutte infeksjoner. Vi laget et treningsscenario og satte sammen team som trente på akuttsituasjoner og på samhandling, forteller Kari Risnes.

De hadde med seg dukker som «pustet» og «snakket» slik at de kunne måle puls og hjertefrekvens samt skape en så realistisk situasjon som mulig. Øvingssituasjonen ble videofilmet. Dermed kunne teamet gå gjennom situasjonen etterpå og evaluere seg selv.

Risnes og Solligård underviste og veiledet for å bygge opp kompetansen på sykehuset, slik at helsepersonellet kunne drive egentrening etter hvert.

Økt levestandard og mye trafikk skaper nye pasienter

Fase to i prosjektet var kartlegging av pasientenes sykdomsforløp. Her hadde sykehuset liten oversikt. Det har sammenheng med at tilstrømmingen av pasienter har økt og at pasientene har andre skader og andre sykdommer enn før.

– Trafikken på veiene har økt enormt de siste årene, og sykdombildet er blant annet preget av store, alvorlige trafikkulykker, både med buss og moped. WHO definerer økningen i trafikkulykkene i en del asiatiske land som en epidemi, sier Kari Risnes.

Trafikkbildet har endret seg mye i løpet av få år, og stor økning i antall trafikkulykker skaper økt pasienttrykk på sykehusene. FOTO: ERIK SOLLIGÅRD
Trafikkbildet har endret seg mye i løpet av få år, og stor økning i antall trafikkulykker skaper økt pasienttrykk på sykehusene. FOTO: ERIK SOLLIGÅRD

– Vi har også en ny gruppe pasienter, de som får livsstilssykdommer. Ved at levestandarden har økt i Nepal, har andelen mennesker med diabetes og hjerte- og karsykdommer også økt. Og for hjertepasienter er tidlig behandling veldig viktig, understreker Solligård.

En annen gruppe som utgjør en utfordring for akuttmottakene, er mennesker som blir skadet i leirras. Med jevne mellomrom går det store jord- og leirras som gir alvorlige skader til svært mange mennesker.

Dhulikhel sykehus har etter forholdene god standard. Likevel er det svært liten oversikt over pasienttilstrømming, årsaken til at de kommer til akuttmottaket, utskrivningsdiagnose og utfall av behandlingen.

De sykeste behandles først

Kartleggingen som Risnes og Solligård har igangsatt, har nå gitt oversikt over de ulike pasientgruppe og sykdomsforløpet – en kunnskap som bidrar til at flere får riktig behandling og at de som trenger det mest, får behandling først.

– Vi har vært med på å beskrive hva som feiler pasientene og definere alvorlighetsgrad. Det hjelper helsepersonellet ved Dhulikhel sykehus når de skal prioritere og sortere pasienter, og avgjøre hvem som er sykest, hvem som bør behandles først og hvordan de skal behandles, sier Solligård.

Dette sorteringssystemet av pasienter kalles triage. Det er som et trafikklyssystem hvor pasientene blir plassert i kategoriene rødt, gult og grønt.

– Vi har fått kartlagt sykdomsbildet til dem som har kommet til akutten slik at det nå finnes systematisert kunnskap om hva slags skader eller sykdommer pasientene kommer med, samt omfanget av de ulike kategoriene. Tidligere var håndtering av pasientene basert på hvordan de trodde situasjonen var. Nå er det basert på fakta, sier Solligård.

Lager nytt pasientregister

Arbeidet har ført til oppbyggingen av en database på 8000 pasienter, hvor fire nepalske forskningsassistenter har vært i sving. De har tatt kontakt med pasientene en måned etter utskrivelse for å kartlegge sykehistorien.

– I den delen av verden har man liten grad av oversikt over sykdomsutbredelse. Og vi må huske på at det ikke er mer enn 30 år siden vi her i Norge startet oppbyggingen av HUNT, en kartlegging som har gitt oss enormt mye kunnskap om befolkningens helsetilstand, minner Kari Risnes om.

Fase to har bestått av:

* Innføring av systematisk prioritering av pasienter etter hastegrad.

* Bygningsmessige tilpasninger slik at man kan skille pasienter i de ulike kategoriene, inkludert skille smittefarlige tilstander fra ikke-smittefarlige.

* Definere hasteforløp som går rett til behandling, for eksempel fødsler og akutte blødninger.

* Opprette respons-team som kommer raskt til pasienten for øyeblikkelig behandling.

* Lage katastrofeplan for massetilstrømning av skader eller infeksjoner.

Bygger opp lokal kompetanse

Kathmandu University har ansvar for utdanning av en stor andel av legene og sykepleierne i Nepal, og det å lære opp en gruppe ansatte ved sykehuset i å bruke simulering og trening gir flere gevinster. De tar nå i bruk undervisningsprinsippene og den nye kunnskapen i opplæring av eget helsepersonell.

Målet har hele tiden vært å bygge opp kompetansen lokalt. Derfor har også de nepalske forskningsassistentene vært viktige medspillere. I tillegg har ni medisinstudenter fra NTNU gjort feltarbeidet til sin masteroppgave på dette prosjektet i Nepal, og nå har en nepalsk ph.d.-stipendiat startet på en NTNU-doktorgrad.

– Det er viktig at det er et institusjonelt samarbeid mellom NTNU og Kathmandu University og at dette samarbeidet er tett. Da får prosjektet en overbygning og en forankring som sikrer kontinuitet, understreker ekteparet.

– En annen ting som er bra, er at legene blir værende på Dhulikhel sykehus – eller at de kommer tilbake til sykehuset. Det er lite hjerneflukt, blant annet fordi legene får utenlandsopphold med jevne mellomrom. Dermed både bygger man og beholder kompetansen.

Måler virkningene

Prosjektet går nå inn i fase tre hvor effekten av endringene analyseres og måles. Dette skjer i 2015.

Forventede effekter:

* redusert dødelighet

* bedre ressursutnyttelse der de mest akutte og kritiske tilfellene får prioritert tilgang til den beste kompetansen

* bedre utnyttelse av sengekapasitet fordi mer beslutningskompetent personale vurderer pasientene tidlig i behandlingskjeden

* redusert tid til behandling for de livstruende akutte lidelsene

* bedre lokal kompetanse på planlegging av massetilstrømning av pasienter

* bedret kompetanse og beredskap for smittsomme epidemier

* oppbygging av kompetanse innen endringsledelse og forskning i institusjonen der prosjektet blir utført

* pasientregister som gir tilgang til styringsdata for egen virksomhet

* kunnskap om sykdomsutbredelse som kan bidra til planlegging av nødvendige strategier for bekjempelse av sykdom

Her kan du lese prosjektbeskrivelsen.

 

NETTSAK, FRA FORSKNING.NO, 5.3.2015

Sak, forskning.no
Norske forskere har funnet måter som gjøre det enklere å plukke ut de som først bør få hjelp på akuttmottak i Nepal. (Foto: NTNU)

Trafikklys på akutten redder liv

Riktig og rask behandling på akuttmottaket redder liv. Med hjelp fra norske leger har et sykehus i Nepal begynt å sortere pasientene i kategoriene rødt, gult og grønt. Det gir stor helsegevinst.

Se for deg et akuttmottak i Nepal hvor syke og skadde venter på legehjelp. Venterommet er fullt, og det er kø utenfor. Så kommer det inn en kvinne som nettopp har født. Hun har store blødninger og er svekket av blodtapet.

Like etter henne kommer fem unge menn og tre eldre kvinner til akuttmottaket. De har alle har store brudd- og kuttskader etter en alvorlig trafikkulykke.

Mange har reist langt. Noen har kommet med buss, noen har gått til fots eller blitt fraktet med hest eller okse. Få kommer med ambulanse.

Køsystemet er slik at den som kommer først inn til akuttmottaket, er den som først får hjelp. Omfanget av skadene er i liten grad med i vurderingen. I verste fall dør folk mens de venter på å bli undersøkt og få hjelp.

Dette er situasjonen på sykehus i Nepal og i mange andre fattige land.

– Vi så at vi hadde mye å hente ved å innføre samme metoder på akuttmottak i Nepal som vi har etablert i Norge – og som vi vet fungerer bra, sier lege Erik Solligård.

Målet er i første omgang å bygge opp kunnskap og innføre nye metoder i Nepal. På lengre sikt er målet er å utvikle en modell som på en relativt enkel måte skal kunne implementeres også i andre land.

Laget treningsopplegg for Nepal

Kari Risnes er barnelege og Erik Solligård er anestesilege. Ekteparet er henholdsvis postdoktor og førsteamanuensis ved NTNU. Gjennom samarbeidet med Universitetet i Kathmandu så de muligheten til å spre kunnskap og dele erfaringer.

– ­I Norge har vi etablert gode metoder på akuttmottak. Vi jobber i team og alle kjenner sine roller. Det er viktig å kartlegge den syke eller skadde med en gang slik at pasienten får riktig behandling så tidlig som mulig, sier Solligård.

I første omgang konsentrerte de seg om fødselskomplikasjoner og akutte infeksjoner.

– Vi laget et treningsscenario og satte sammen team som trente på akuttsituasjoner og på samhandling, forteller Risnes.

De hadde med seg dukker som pustet og snakket slik at de kunne måle puls og hjertefrekvens og skape en så realistisk situasjon som mulig. Øvingssituasjonen ble filmet. Dermed kunne teamet gå gjennom situasjonen etterpå og evaluere seg selv.

Risnes og Solligård underviste og veiledet for å bygge opp kompetansen på sykehuset, slik at helsepersonellet kunne drive egentrening etter hvert.

Sykehuspersonalet får prøve seg på dukker som både puster og snakker. (Foto: NTNU)
Sykehuspersonalet får prøve seg på dukker som både puster og snakker. (Foto: NTNU)

Nye pasientgrupper

Deretter kartla de pasientenes sykdomsforløp. Her hadde sykehuset liten oversikt. Det har sammenheng med at tilstrømmingen av pasienter har økt og at pasientene har andre skader og andre sykdommer enn før.

– Trafikken på veiene har økt enormt de siste årene, og sykdombildet er blant annet preget av store, alvorlige trafikkulykker, både med buss og moped. WHO definerer økningen i trafikkulykkene i en del asiatiske land som en epidemi, sier Risnes.

– Vi har også en ny gruppe pasienter, de som får livsstilssykdommer. Levestandarden har økt i Nepal, og dermed også andelen mennesker med diabetes og hjerte- og karsykdommer. Og for hjertepasienter er tidlig behandling veldig viktig, understreker Solligård.

En annen gruppe som utgjør en utfordring for akuttmottakene, er mennesker som blir skadet i leirras. Med jevne mellomrom går det store jord- og leirras som gir alvorlige skader til svært mange mennesker.

Dhulikhel sykehus har etter forholdene god standard. Likevel er det svært liten oversikt over pasienttilstrømming, årsaken til at de kommer til akuttmottaket, utskrivningsdiagnose og utfall av behandlingen.

De sykeste behandles først

Risnes og Solligård har nå fått oversikt over de ulike pasientgruppe og sykdomsforløpet – en kunnskap som bidrar til at flere får riktig behandling og at de som trenger det mest, får behandling først.

Dette sorteringssystemet av pasienter kalles triage. Det er som et trafikklyssystem hvor pasientene blir plassert i kategoriene rødt, gult og grønt.

– Vi har fått kartlagt sykdomsbildet til de som har kommet til akutten slik at det nå finnes systematisert kunnskap om hva slags skader eller sykdommer pasientene kommer med, samt omfanget av de ulike kategoriene, sier Solligård.

– Tidligere var håndtering av pasientene basert på hvordan de trodde situasjon var. Nå er det basert på fakta

Bygger opp lokal kompetanse

Arbeidet har ført til oppbyggingen av en database på 8000 pasienter, hvor fire nepalske forskningsassistenter har vært i sving. De har tatt kontakt med pasientene en måned etter utskrivelse for å kartlegge sykehistorien.

Universitetet i Kathmandu har ansvar for utdanning av en stor andel av legene og sykepleierne i Nepal. Det å lære opp en gruppe ansatte ved sykehuset i å bruke simulering og trening gir flere gevinster. De tar nå i bruk undervisningsprinsippene og den nye kunnskapen i opplæring av eget helsepersonell.

– En annen ting som er bra, er at legene blir værende på Dhulikhel sykehus – eller at de kommer tilbake til sykehuset. Det er lite hjerneflukt, blant annet fordi legene får utenlandsopphold med jevne mellomrom. Dermed både bygger man og beholder kompetansen.

Nå skal Risnes og Solligård analysere og måle effekten av endringene. De forventer blant annet at dødeligheten går ned, kortere behandlingstid for de livstruende og akutte lidelsene, bedre utnyttelse av senkekapasiteten og at ressursene på sykehuset blir bedre utnyttet.